CSC

Ettersyn og vedlikehold av sanitæranlegget...


Sanitærporselen
Sanitærutstyr i porselen er lett å vedlikeholde. Daglig rengjøring med vaskeklut eller myk børste og et mildt rengjøringsmiddel er som regel nok for å holde overflatene rene. Dersom vannet inneholder kalk, bør du bruke et eddikbasert rengjøringsmiddel og skylle overflaten grundig etter vask. Slipende vaskemidler skal ikke benyttes da de kan lage riper og skade den glaserte overflaten. Vær også varsom med avløpsrensemidler som inneholder lut. De kan være skadelige for både porselen og miljø. Servanter og toaletter som benyttes daglig, bør rengjøres hver dag. Blir det sprekker i porselenet, bør utstyret skiftes, av hensyn til sikkerhet mot skarpe, skjærende kanter og fordi det lett samler seg bakterier i sprekkene.
Sanitærutstyr i rustfritt stål
Utstyr i rustfritt stål har livslang holdbarhet, har ingen porer for bakterievekst og er enkelt å holde rent. Til rengjøring brukes mild såpe eller midler beregnet for rustfritt stål. Etter rengjøringen tørkes overflaten med en tørr klut. Unngå å bruke rengjøringsmidler som inneholder klor, jod, fluor eller slipemidler. Fjern raskt søl etter alle stoffer som for eksempel maling, kosmetikk, rensemidler, matrester, klor, sølvpuss og ulike kjhemikalier. For å unngå skjolder bør vann og andre væsker tørkes av. Overflaten bør holdes tørr. Bruk ikke skuremidler eller stålull. Stålet mister glansen og rester fra stålullen kan skape riper og rustflekker.
Sanitærutstyr i kunststoff
Utstyr i plast og ulike kunststofflegeringer brukes gjerne i hytter, campingvogner og bobiler. Men kunststoff brukes også i boliger i oppvaskkummer, store heldekkende servantplater, toaletter og vaskekar. Noen av kunststoffene krever spesielt renhold, men de aller fleste kan rengjøres med normale, milde rengjøringsmidler. For fjerning av kalk brukes gjerne aktivt skum av en type tilpasset produktet. et er ekstra viktig å unngå slipende og skurende midler. Ta kontakt med leverandøren dersom du er i tvil om bruk av rengjørings- og poleringsmidler.
Sanitærutstyr i emaljert stål
Rengjøring foretas med vann tilsatt vanlig rengjøringsmiddel. Skyll godt og tørk av overflaten med en ren klut. Emaljen er skjør og det må derfor ikke brukes slipende, skurende eller ripende rengjøringsmidler. Unngå skurepulver og stålull.
Toaletter
Toaletter skal ikke benyttes som søppelkasse. Matavfall, bind, bleier og papirkluter etc. fører lett til kloakkstopp og oversvømmelser av forurenset vann. Ta kontakt med rørlegger dersom toalettavløpet tar dårlig unna og/eller du hører "gurglelyder" når du spyler ned.
Vannlåser
Vannlåser er satt inn på avløpet fra utstyret. Dersom avløpet er ført til sluk, virker sluket som vannlås. Vannlåsene skal renses når du merker at avløpsvannet renner sakte ut. Vær oppmerksom på lekkasjer fra vannlåsene, spesielt i kjøkkenbenken. Plastkuplinger (muttere) skal strammes til med hånd. Når du har renset vannlåsen, skal du alltid sjekke at det ikke drypper fra den etterpå. Det er legg å skru til skjevt. Sjekk også at pakningene er ok.
Tappearmaturer
Ved nøytral, vanlig vannkvalitet, er rengjøring av sanitærarmaturer (tappekraner og blandebatterier) enkel. Armaturet rengjøres med såpe og en fuktig klut, skyll og tørk. Bruk ikke slipende svamp eller etsende skuremidler. Hardt, kalkholdig vann fører gjerne til kalkavleiringer på armaturet som derfor må rengjøres ofte. Bruk ikke midler som inneholder eddiksyre. Bruk heller spesielle engjøringsmidler som er anbefalt av leverandøren. Skikt i vanntilførselen kan skyldes tette siler og dusjkopper. Silene (filtrene) kan enten sitte på batteriets utløpstut og/eller ved vanntilkoplingen på batteriet. Les bruksanvisningen før du skrur eller ta kontakt med din rørlegger dersom du er usikker på hvordan du skal kommi til silene. Moderne armaturer kan være kompliserte å reparere. Kontakt rørlegger dersom batteriet ikke fungerer som det skal. Dersom du ikke har en frostsikker hagevanningskran, må du huske å stenge vannet til den og tappe ut vann på utsiden før frosten setter inn. La utekranen stå åpen på vinterstid.
Sluk
Tette gulvsluk kan føre til vannskader og uønsket bakterievekst. Gulvsluk bør derfor renses regelmesig, minst hver tredje måned, avhengig av hvor mange som bor i huset og hvor langt hår beboerne har. Det er mistet hår, kombinert med såperester og fett som tetter til sluket. Moderne sluk er som regel lette å rense. Noen typer har enb kopp med håndtak som man løfter ut og renser. I eldre sluk må man kanskje fjerne en sprutdemper som er skrudd fast for å komme til urenhetene som samler seg i bunne på sluket. Det anbefales å rense sluket før man drar på ferie. Da vil ikke smusset få ekstra tid til å hardne og dermed tette avløpet. Godt å ha åpne rør når man skal dusje etter å ha kommet hjem. Bruk gummihansker og vask rundt og i sluket med en gammel oppvaskbørste. Dersom avløpsrøret fra sluket er tett, ring ørleggeren din og spør om råd før du starter offstaking eller bruker kjemaikalier.
Ventiler
Stengeventiler (kuleventiler) kan kile seg fast dersom det går lang tid mellom hver gang de brukes. Derfor bør de åpnes/lukkes minst et par ganger i året. Ta kontakt med en rørlegger dersom ventilen har satt seg helt fast. Stengeventiler finner du på vannintaket, ved varmtvannsberederen og i fordelerskapet. Noen gange er det også satt inn ventiler ved tappearmaturene for enkelt å kunne raparere/skifte armaturet. Lekkasjestoppere med magnetventiler skal trimmes regelmesig ved at de stenges/åpnes. Sikkerhetsventilen ved varmtvannsberederen kan av og til drypp. Pass på at avløpet fra ventilen ikke er blokker.
Fordelerskap
Fordelerskap for rør-i-rør system bør sjekkes minst to ganger pr. år. Vær oppmerksom på drypplekkasjer fra kuplinger. Ta kontakt med rørlegger dersom det er vann i skapet.
Varmtvannsbereder
Normalt trenge varmtvannsberederen ikke regelmessig tilsyn. Dersom den slutter å virke (at du bare får kaldt vann i tappestedene), skyldes det gjerne at sikringen har slått ut, en feil i den elektriske kolben (elementet) eller at termostaten har slått ut. Dette kan skje ved strømavbrudd og i tordenvær. Sjekk sikringen og dokumentasjonen for berederen før du gjør noen inngrep i den!! Ring elektriker dersom du ikke finner feilen. Du kan gjerne la berederen stå på når du reiser på ferie.
Unngå vannskader
Vannskader i boliger koster samfunnet og huseierne over fire milliarder kroner hvert år.
Gjør ditt for å unngå skader:
  • Steng hovedkranen når du er borte fra huset (de fleste vannskader skjer når huset er tomt)
  • Sjekk vanntilkoplinger til utstyret regelmessig for drypplekkasjer (særlig kjøkkenbenk)
  • Unngå oversvømmelser på grunn av tette rør, sluk og vannlåser
  • Reis ikke fra huset på vinterstid uten å ha på varme i rommene
  • Foreta regelmessig ettersyn og renhold
  • Ta kontakt med forsikringsselskapet/rørlegger om du oppdager misfargede/våte bygningselementer
  • Ikke bor eller skru/spikre i vegger der du har mistanke om at det kan ligge vann- eller avløpsrør
  • Er du i tvil, sjekk dokumentasjonen fra rørleggeren eller kontakt han for påvisning av skjulte rør
  • Ikke foreta reparasjoner/utskiftinger dersom du ikke har tilstrekkelig kunnskap til det
  • Kontakt rørleggeren for inspeksjon når installasjonen begynner å bli gammel (ca. 30 år)
  • Forlang dokumentasjon/samsvarserklæring fra rørleggeren
  • Ha orden iu dokumentasjonene (www.boligmappa.no)